I denne oppgaven skal jeg diskutere hvordan media er med på å skape, samtidig som å forsterke og motvirke informasjonskløfter vi står overfor i dagens samfunn. Mediene jeg vil fokusere på i oppgaven er TV, avis og internett.
Innledning
For at oppgaven skal bli mer tydelig vil jeg begynne med å definere noen begreper knyttet til problemstillingen ovenfor. For eksempel vil det være nødvendig å forkare begrepet ”informasjonskløft” som ligger som en grunnstein her. Det er noen uenigheter ute å rår når det kommer til en definisjon av dette, siden det kan være så mangt, men en informasjonskløft kan defineres slik: ”Informasjonskløft er noe som oppstår når innbyggerne i et samfunn har ulike kunnskaper og ulik tilgang til informasjon. Det viser seg at de som har kunnskap og innsikt fra før er bedre i stand til å nyttiggjøre seg informasjon fra massemedia på en effektiv måte enn de som ikke på forhånd har denne kunnskapen”. En informasjonskløft er altså skillet mellom ulike befolkningsgrupper, der gruppene har ulike kunnskaper og sitter på ulik informasjon. Dette gir den ene gruppen et fortrinn, i og med at de vet noe den andre gruppen ikke vet. For eksempel kan vi finne et skille mellom en høyt akademiskutdannet gruppe i Vesten og f. eks. en gruppe med Mexicanere uten noe særlig utdannelse eller arbeid. Dette er fordi den akademiske gruppen i større grad setter seg inn i informasjonsrike medier.
Informasjon når ut til mennesker på forskjellige måter gjennom ulike medier. Mennesker rundt om i verden har ulik tilgang til informasjon og noen drar større nytte av teknologien og mediene de har tilgjengelig enn andre. Ikke alle oppsøker informasjon i like stor grad. Menneskene som allerede sitter med mye informasjon er ofte de som er på jakt etter å lære mer. Skillene mellom de som søker etter denne informasjonen i stor grad og de som ikke har tilgang til medier som TV, avis og internett i hverdagen kan derfor bli svært store.
I dagens moderne samfunn kan vi slå fast at det er svært viktig å være opplyst angående ting som skjer rundt i verden, samtidig som det settes strenge krav til befolkningens kunnskapsnivå og høy utdanning i arbeidsmarkedet. Dette kan selvfølgelig være forskjellig fra utviklingsland i Østen og andre deler av verden, men på det internasjonale arbeidsmarkedet kan dette være avgjørende. Det vil være vanskeligere for mennesker å innhente informasjon som bor i land hvor teknologien er på etterskudd. Det kan synes som at mennesker og land som har informasjon og kunnskap, også har makt. Utvikling når det kommer til teknologi og forskning vil trolig forekomme i større grad hos de informerte og kunnskapsrike landene.
Avis, TV og internett som basismedier
Avis, TV og internett er noen av de viktigste og vanligste mediene vi har. Løssalg avisen er tilgjengelig for alle på butikken, men mange mener nok at papiravisen er en smule utdatert og er på vei ned i salget. I papiravisen er det lagt vekt på detaljer i saken, hvor det på internett fokuseres på å fange leserens oppmerksomhet og man får servert de mest essensielle fakta om saken. TV er et viktig medium som finnes i de fleste hjem i Vesten. I følge en undersøkelse om medietilgang foretatt av Statistisk Sentralbyrå hadde 98 % av befolkningen i Norge NRK1 i 2002 og 96 % hadde flere kanaler utover dette. I den samme undersøkelsen av Statistisk Sentralbyrå kommer det også fram at 76 % av den norske befolkningen eide en hjemme-PC i 2002. Noe som mest sannsynlig er en høyere andel I Norge den dag i dag. I 2002 hadde 63 % av befolkningen internett tilgang. Undersøkelsen viser en jevn stigning i tilgangen på internett, siden 1997 fra 13 % i 97 til som sagt 63 % i 2002. Internett i norske hjem har blitt mer og mer vanlig og vi kan derfor tenke oss at det er en betydelig større andel som har tilgang til dette i dag.
Mennesker som har tilgang til basismediene som aviser, TV, radio og internett benytter seg ikke alle av dette i like stor grad. Alder, bosted og den økonomiske situasjonen vil nok være faktorer som spiller inn på bruken. På TV er det flere som drar nytte av lærerike programmer på kanaler som National Gegraphic, Discovery, osv. TV-nyhetene er svært kortfattet, men likevel får man med seg det viktigste. Ellers på TV finner man reality programmer noe som igjen er retter mot en annen gruppe mennesker. Det er mer sannsynlig at en mann i 60 årene kjøper seg en papiravis i butikken, enn en ungdom som heller velger å lese de nyeste oppdateringene på nett. På internett blir man ofte overøst med informasjon selv om man ikke direkte oppsøker det. Det kan virke som om det ikke mange pensjonister som gjør seg helt oppdatert på dagens teknologi, men foretrekker det de kjenner som radio, TV og den gode gamle papiravisa. Internett blir på denne måten et medium rettet mer mot de yngre generasjonene. Forskjellen mellom disse aldersgruppene kommer på denne måten til syne og fordi vanene deres når det kommer til mediebruk er ulike, vil dette kunne bidra til å skape en informasjonskløft.
De ferskeste nyhetene blir publisert på internett, mens avisen som ikke går på trykk før dagen etter, går grundigere til verks i saker med bakgrunnsinformasjon og lignende. Personer uten internettilgang hjemme får heller ikke denne nyoppdaterte informasjonen fra nettet. Siden det med tiden blir viktigere og viktigere å kunne oppdatere seg raskt på ulike ting, er internett svært gunstig. Mye nyttig og viktig informasjon oppdaterer seg i løpet av timer og det har en mulighet til å nå alle. Internett oppdateres altså raskere og personer som for eksempel ikke har tilgang til internett, men venter på at avisen skal komme ut dagen etter, får en senere oppdatering på samme nyhet, enn personen som holder seg oppdatert på internett. Likevel kan det ha kommet nye fakta på bordet i mellomtiden. Et eksempel på en slik nyhet kan være jordskjelvet i Chile. En nyhet som helt sikkert rakk fram til noen før andre.
Media skaper informasjonskløfter
Informasjonskløfter kan oppstå på grunn av mangel på språklige ferdigheter og mangel på tilgang til informasjon. Men dersom man har tilgang til informasjon gjennom disse mediene, er det viktig at man benytter seg av denne forutsetningen man har. Ingen finner all informasjon interessant, så det gjelder her å velge hva man vil legge fokuset sitt på. En moteinteressert jente vil nok heller lese en artikkel om Prada sin nye sommerkolleksjon, mens den politikkinteresserte jenta mest sannsynlig i stedet for vil lese om bruddene Kina har begått av menneskerettighetene. Man skal ikke si hva som er rett og hva som er galt å bruke tiden sin på, men man kan derfor kanskje si at det oppstår en informasjonskløft mellom disse to jentene som interesserer seg for ulike ting og som derfor sitter med ulike kunnskaper på hvert sitt felt.
Videre er det viktig at vi har kunnskap om hvordan man nyttegjør seg med informasjonen man innhenter fra ulike medier og vite hvordan man skal bruke dette i praksis. Fra et internasjonalt ståsted kan vi tenke oss at det er mennesker rundt i verden som ikke er gitt de samme forutseningene som flere i den vestlige delen av verden har. Skillet går altså mellom ”de som vet” og ”de som ikke vet”. Ungdommer i utviklingsland vil sannsynligvis ikke sitte med den samme informasjonen som oss ungdommer i Vesten. Vi har helt andre forutsetninger når det kommer til utdanning og de ulike medienes tilgjengelighet. Ungdommer som da befinner seg på forskjellige steder i verden vil derfor ikke sitte med den samme kompetansen.
”For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har”. Dette utdraget fra bibelens Matteusevangeliet forteller oss altså at det er en skjev maktfordeling som bidrar til å skape informasjonskløfter land i mellom. De som sitter med informasjon og har tilgang til internett blir overlegne i forhold til ”de som ikke vet”.
I land hvor informasjon holdes tilbake eller sensureres har befolkningen et annet utgangspunkt enn i for eksempel Norge, hvor de bortimot alle har den samme muligheten til å tilnærme seg informasjon fra ulike medier. Men i hovedsak så er det avgjørende hvilke medier man benytter seg av. Ved slike avgjørelser vektlegges tidsbruk, forkunnskaper, utdannelse, interesse og behovet.
Media forsterker informasjonskløfter
Utdannede mennesker har ofte en mer variert mediebruk og velger ofte medier som ligger på et høyere akademisk nivå. For eksempel benytter de seg av dyptgående bøker, tidsskrifter og aviser. Det sies også at de med forhåndskunnskaper om emnet er i bedre stand til å tolke budskapet og at de lettere kan huske det de har blitt informert om. De med en lavere utdannelse fokuserer derimot på informasjonsfattige medier. Underholdende medier som ukeblader, sport, film, scene show, osv. I og med at TV og radio ikke alltid fokuserer på å formidle seriøs informasjon, mener noen at dette også er en årsak til hvorfor media ikke bare er i stand til å motvirke de eksisterende kløftene. De som benytter seg av disse, gjør dette ofte for underholdningens skyld og det blir da vanskelig for medier som TV og radio å presse inn lærdom, når seeren eller lytteren ikke er mottakelig eller motivert for nettopp dette. De som kan noe om emnet fra før, er derimot mer mottakelig for dette og lar seg lettere motivere til å lære mer om dette. En gruppe som allerede sitter med informasjon har nok trolig lettere for å skaffe seg mer kunnskap via ulike medier, noe som kan bidra til å forsterke informasjonskløften. De som har mye fra før, har større mulighet til å skaffe seg mer.
Informasjonsoverflod kan også være en viktig faktor til hvorfor media bidrar til å forsterke informasjonskløftene i verdenssamfunnet. Dersom det er alt for mye informasjon å velge mellom, vil dette kunne gjøre det vanskelig for enkelte å gjøre seg orientert. For noen kan denne overfloden av informasjon virke lammende og man velger å ikke ta et valg og det ender med at man ikke orienterer seg i det hele tatt. Mediene forsterker altså informasjonskløfter ved å presentere urelevant informasjon gjennom for eksempel TV og internett. Flere land får også en sterk påvirkningskraft fra USA i mediene slik at informasjonen igjen kan bli urelevant og lite nyansert for seeren. Dette gjelder da især TV. I land med knapphet på ressurser kan det hende mediene vil være preget av disse vestlige verdiene fra USA og andre land, i og med at de kanskje ikke har tilgang til egne informasjonskilder. Goder og ressurser hoper seg ofte opp hos enkelte grupper i stedet for å fordele seg jevnt utover. I flere av disse landene kan det derfor være andre grunnleggende behov, slik som mat og rent vann, som må dekkes før man kan begynne å tenke på de digitale skillene de har med andre land.
En annen årsak til at media bidrar til å forsterke informasjonskløfter kan være det som ofte skjer når nye medier introduseres. Nye medier kan virke lokkende på noen, mens andre fortsatt ønsker å forholde seg til de gamle. Kløftene som allerede da befinner seg mellom gruppene vil kunne forsterkes fordi …
Media motvirker informasjonskløfter
Media kan også være med på å motvirke informasjonskløfter mellom ulike grupper mennesker. I hovedsak har vi gode muligheter til å jevne ut informasjonskløftene fordi flere massemedier når ut til folket. Et eksempel på dette er den økte tilgangen på informasjon. Medier som TV, radio, avis, internett, osv. kan altså komme med saksopplysninger hvor gruppen som ikke har informasjon, får nettopp dette og informasjonskløften jevnes ut.
Det er viktig at journalister bidrar til toleranse, forståelse og dialog mellom ulike kulturer. Det kan synes som at det i hovedsak ikke er tilgangen på mediene som forårsaker at informasjonskløfter oppstår, men at ikke alle vet hvordan de skal utnytte det de har tilgang til. I dét TV og aviser plukker ut informative nyheter som er nyanserte, kritiske og grundige bidrar dette også til å motvirke informasjonskløftene i samfunnet. Mediene kan også fungere som aktører i integrering så vel som i krig.
Når man ser på hva som skjer når nye medier introduseres er også dette med på å motvirke informasjonskløfter. For eksempel når internettet kom for ikke så alt for langt tilbake, åpnet det seg en helt ny mediestrømning. Folk fikk tak i informasjon mye lettere, alt ble mye mer tilgjengelig og man hadde lettere for å dele informasjon med andre.
Konklusjon
Jeg har nå diskutert meg fram til ulike årsaker for hvorfor media er med på å skape og forsterke, samtidig som de er med på å motvirke informasjonskløfter i dagens verdenssamfunn. Faktorer som spiller inn og som påvirker informasjonskløftene tenker jeg er valg av media, språklig kompetanse, forhåndskunnskaper i form av utdannelse og erfaring, interesse og motivasjon og overfloden av all informasjon som finnes der ute – som gjør det vanskelig å orientere seg og velge. I andre land kan det være informasjonskostnader, det at de blir nektet tilgang til informasjon og sensur av informasjonen som spiller inn.
Sosiale skiller, kunnskapskløfter og informasjonskløfter spiller side om side. Det er viktig å se forskjellen og skille mellom de som ikke har tilgang til nett, og de som drar nytten av den teknologien de har adgang til. Mens noen informasjonskløfter forsterkes fordi det settes krav til forkunnskaper og interesse blant folket, vil noen kløfter jevnes ut fordi flere får tilgang til mediene og folk utvikler en økt kunnskap som vil gjøre det lettere å tilegne seg ny informasjon.
Kilder:
Norsk mediebarometer, ”Medietilgang”, 2002 [URL] http://www.ssb.no/medie/arkiv/sa57/medietilgang.pdf, 04.04.10
Sander, Kjetil, ”Massemedias plass i samfunnet, informasjonskløfter”, 08.05.04, [URL] http://www.kunnskapssenteret.com/articles/2735/5/Medias-plass-i-samfunnet/Informasjonsklofter.html, 07.04.10
Lindaas, Ann-Kristin”Informasjonskløfter. Kvalitet i offentlig informasjonsmidling” [URL] http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/nouer/1994/nou-1994-17/8.html?id=139598, 13.04.10
Høines, Øivind, NDLA, ”Informasjonskløft” [URL] http://ndla.no/nn/begrep/11235
onsdag 21. april 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)